Er penger problemet?

Jeg synes det er interessant hvordan det i «Kollaps» reises spørsmål ved at Christian ønsker å tjene store penger samtidig som han snakker om å gjøre verden til et bedre sted.

Som at de to tingene ikke kan eksistere sammen.

At man ikke burde bli rik på å skape noe positivt - det er noe alle bare burde få.

Det er ikke min oppfatning.

Hvis noen utvikler løsninger som faktisk gjør verden bedre, hvorfor skulle ikke de også kunne tjene seg søkkrike på det?

Det er jo de jeg vil at skal bli rike og ha mer ressurser til å skape enda flere positive endringer i verden.

Det er nok av folk som tjener penger på å utnytte andre mennesker, og så får de mer penger til å gjøre det enda mer.

Hva er egentlig penger? Er det roten til alt ondt, som det ofte sies. Absolutt ikke.

Penger er muligheter. Til å investere, bygge, ansette, støtte andre, utvikle ideer og skape noe nytt.

Penger er i utgangspunktet nøytralt - hverken godt eller ondt.

På mange måter er penger en annen form for makt.

Og dermed er vi tilbake til spørsmålet om hvordan makten forvaltes.

For det er forskjell på å gjøre verden til et bedre sted og bli rik som en følge av det, og å ville bli rik og bruke fortellinger og lovnader om en bedre verden for å komme dit.

Utenfra kan de to se ganske like ut.

Og kanskje kan de også være vanskelige å skille for personen selv.

Christian er ikke dum og heller ikke så koko som han fremstilles. Han peker på reelle utfordringer i samfunnet. Men når han gyver løs på å løse de, så ser jeg noe jeg har sett mange ganger i flere områder, også i eget liv - man kan ikke løse et problem med det samme tankesettet som skapte problemet.

Da blir det same shit, different wrapping - igjen.

Vi mennesker er flinke til å lage gode fortellinger om våre egne motiver. Særlig når vi er oppriktig engasjert i noe.

Vi kan mene det vi sier og likevel være blinde for hvor stor plass ønsket om status, penger, anerkjennelse og innflytelse har fått.

Dette er også noe av det jeg undrer meg over når jeg ser Christian. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre, men om dette med status og penger kommer i første rekke, da tenker jeg vi har trøbbel.

Jeg tviler ikke på at han kan mene mye av det han sier om å skape en bedre verden. Han peker som sagt også på reelle utfordringer i samfunnet.

Men ut fra det jeg selv har opplevd og sett, er inntrykket mitt at interessen for personlig rikdom og makt tidvis kommer foran det han sier han ønsker å skape for andre.

Jeg kan ta feil i min tolkning av motivene hans. Det jeg mener vi uansett må se på, er hva handlingene faktisk fører til, uavhengig om det er Christian eller ikke.

Blir menneskene rundt ham friere, tryggere og mer selvstendige? Blir ressursene brukt til å skape noe som kommer flere til gode? Eller blir menneskene, prosjektene og visjonene i stadig større grad organisert rundt én persons ønsker?

Jeg tenker det også er viktig å reflektere litt over forestillingen om at det å bekjempe noe vi mener er ondt gjør oss gode.

Anti ditt og anti datt. Skaper det egentlig noe nytt - eller låser det seg i en kamp?

Belyse utfordringer er en ting, men å bekjempe de? Mer om det senere.

Det er lett å snakke om å redde verden.

Det er så mye vanskeligere å undersøke om vår egen væremåte faktisk bidrar til en bedre verden.

Og jo mer penger og makt vi får, desto større blir konsekvensene av våre blindsoner.

Derfor mener jeg at de rikeste (som jo er blant det mektigste) trenger mer ydmykhet og selvrefleksjon enn de fleste andre.

Ikke fordi penger og rikdom i seg selv korrumperer.

Men fordi makt uten korrigering kan gjøre det stadig lettere å forveksle det vi selv ønsker, med det som faktisk tjener andre, og makt gjør det mulig å gjøre praktisk talt hva man vil. Er man ikke da rotet i noe større enn seg selv, vil det fort kunne gå utover samfunnet.