Vise emosjoner, eller ikke?

Noen sier at menn ikke skal vise emosjoner,

og andre hyller menn som gjør det og etterspør mer.

Det ser ikke ut til at folk blir kloke på dette her.

Hverken menn eller kvinner.

Den gamle skolen sier at menn ikke skal vise for mye av det,

mens den mer moderne tilnærmingen fremmer stadig mer fra menn!

Jeg vil belyse et par saker i forbindelse med denne tematikken.

Husk på at sinne, raseri, hat, irritasjon, frustrasjon, sjalusi,

oppgitthet, misnøye, avsky og mange andre negative emosjons-uttrykk

også blir invitert til overflaten om man ukritisk inviterer til å vise mer av sine emosjoner.

Vil vi virkelig ha mer av det?

Jeg tviler på det, men tror nok det er et uungåelig resultat av å gjøre menn mer emosjonelle.

Jeg tror vi da også får (som vi ser mye av i dag) lettkrenkede menn, som også blir mer utrygge og usikre, som en følge av å bli styrt av emosjonenes opp og ned-turer.

Jeg vil heller ha flere menn som er i dyp kontakt med og har god forståelse for sine emosjoner, og som kan håndterer de i sitt indre, og/eller med noen trygge nære, slik at de ikke spiller fritt utover alle.

Det er viktig å påpeke at overflaten ikke forteller oss sannheten.

Så ikke tro at fravær av viste følelser betyr undertrykkelse av følelser. Og la oss heller ikke tro at et fravær av viste følelser betyr regulerte følelser.

Så enkelt er det ikke.

Hvordan prosesserer man tankene

og historiene som dukker opp når emosjonene koker?

Dette er en kunst. En glemt en, virker det som.

Hva som skjer under overflaten kan vi ikke se,

men vi kan føle det.

Hvis en undertrykker følelsene sine,

så vil det være en dissonans mellom uttrykket og inntrykket en person gir.

Dette kan oppleves som forvirrende og faretruende for de rundt.

Det er det siste jeg ønsker fra meg selv og andre menn.

Jeg vil utstråle ro, skape trygghet.

Foto: Lucas Melo