Kollaps – å holde flere sannheter samtidig

Som mange andre i disse dager har jeg sett «Kollaps».

Her mener jeg det er mye viktig å ta tak i og lære av. Dokumentaren leverer sterkt på visse områder og bommer på andre.

Jeg skriver dette med et annet utgangspunkt enn mange andre som har sett dokumentaren. Jeg har selv bodd noen måneder på Nordhaug gård og vært tett på miljøet og Christian i en periode på omtrent ett år.

Særlig reagerer jeg på dokumentarens føringer og tydelige vinkling. Den treffer med mange observasjoner, men jeg synes fortolkningen blir noe snever, og fortellingen oppleves flere ganger misvisende.

Jeg synes observasjonene av Christians karakter og atferd er presise og viktige å belyse, men betegnelser som «profet» og «sekt» gir meg ikke et treffende bilde. Jeg savner også mange vesentlige sider av miljøet som ikke har fått plass.

For meg er parallellen mellom Christian og dokumentaristen interessant. Det ser ut som de møtes i en kraftig speiling av hverandre.

Begge fremhever bestemte sider av en sak for å underbygge sitt eget narrativ, mens mye annet havner i skyggen.

Etter å ha lest omtaler i mediene og innlegg i feeden min på sosiale medier ser jeg en polarisering hvor enten dokumentaren/dokumentaristen eller Christian Sønstebø avskrives fullt og helt.

Begge reaksjonene blir for unyanserte for meg. Vi kaster barnet ut med badevannet.

Både dokumentaren og Christian kan kritiseres med rette, men det betyr ikke at alt Sønstebø sier er vrøvl, eller at dokumentaren bare er sprøyt og oppspinn.

Så nå kan vi øve på å holde flere sannheter samtidig:

Vi kan kritisere Christians atferd uten å latterliggjøre alle perspektivene hans.

Vi kan kritisere dokumentaristens grep uten å overse det han faktisk synliggjør.

Å forstå er ikke å unnskylde, å anerkjenne er ikke å akseptere, og å kritisere er ikke å forkaste.

Jeg kommer til å skrive flere innlegg for å bidra med nyanser og en dypere forståelse.

Foto: TV2